KLASSELEDELSE OG LÆRER ELEV RELASJON

Klasseledelse og lærer elev relasjoner er to begrep som er sentrale for god læring hos elevene.

«Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse» [1]

I følge Utdanningsdirektoratet handler altså klasseledelse om å bygge gode relasjoner til elevene. På denne måten kan vi øke læring, og begrense uro i klassen. Utfra det jeg har lest mener jeg det dreier seg om tre kompetanser for å oppnå dette:

• Ledelseskompetanse i forhold til å lede klasser, gi god undervisning og overholde regler.
• Relasjonskompetansen til hver enkelt elev.
• Didaktisk kompetanse som er nødvendig i forhold til undervisningen.

I forhold til ledelseskompetanse kan vi dele inn klasseledelse i to deler; Proaktiv klasseledelse og Situasjonsbestemt klasseledelse.

Proaktiv klasseledelse

Her forbereder læreren undervisningen på en planlagt og strukturert måte. Det gjøres ved å ha mål og plan for timen, som innebærer faglig og mental forberedelse. Slik klasseledelse innebærer å ha tydelige beskjeder/instrukser til elevene, og at man overholder regler som er felles for skolen.

Denne klasselederen vil også ha adferds korrigering ved behov, og har tydelige forventninger til elevene. (Manger, Lillejord, & Nordahl, 2013).

Her er det viktig å ha fokus på positiv adferds korrigering. Og ikke minst belønne eller gi ros når eleven lykkes (Imsen, 2005).

Erfaringsmessig er det den måten man vanligvis oppnår best resultater med.

Ved å ha en proaktiv klasseledelse vil man gi elevene en mer forutsigbar og rolig hverdag. Man  kan forebygge «brannslukking» og konflikter. Etter å ha jobbet som lærer i flere år, har jeg opplevd at de aller fleste elevene vil ha en slik klasseledelse. Det husker jeg også igjen selv fra da jeg gikk på videregående, at jeg likte best å få tydelige beskjeder og jeg visste hvordan jeg skulle forholde meg arbeidsoppgaver og lærere. Ved usikkerhet og utydelige beskjeder følger det ofte konflikter, diskusjoner og misnøye med. Sånn vil man helst unngå, så jeg vil fortsette å prøve å ha en proaktiv klasseledelse.

Situasjonsbestemt klasseledelse;

Innebærer hvordan man møter utfordringer som oppstår der og da i direktemøte med elevene. Noen ganger må man håndtere flere hendelser samtidig, og da er det viktig å rask få overblikk over situasjonen. Her må vi tenke hvordan vi opptrår, hva kroppsspråket vårt viser (Manger, Lillejord, & Nordahl, 2013).

Det er også her relasjonskompetansen vår kommer inn. Ved å ha gode relasjoner, og ikke minst kjenne elevene vil man lettere forstår hvorfor eller hva som utløste en hendelse eller situasjon, og det er også mye lettere å finne en løsning på det.

Det å opparbeide seg tillit og respekt er nøkkelen for god kommunikasjon. Læreren må vise at hun eller han holder ord, og stå for det som blir sagt.

 I følge Terje Ogden  (Ogden, 2009) bør ikke all kommunikasjon mellom lærer og elev handle om fag. I den skolen hvor jeg jobber arrangerer vi sosialisering for elevene i form av for eksempel hobbykveld, middag og aktiviteter som fotball, bowling o.l.

Vi som lærere har en god anledning til å bli bedre kjent med elevene, som har gitt oss ett veldig godt miljø på hele avdelingen. Det er viktig å likevel opprettholde et skille mellom lærere og elever. En foreleser på høgskolen sa» Jeg blir personlig med dere, men ikke privat» Jeg synes det var en veldig god uttalelse som jeg vil ta med meg videre i min jobb som lærer.

Med dette tar jeg steget videre i forhold til lærerstil.

Jeg mener den ultimate lærerstilen må være en kombinasjon av kontroll og varme.

En autoritativ lærer vil ha god kontroll og struktur, være veldig tydelig i budskapet, men som på samme tid ser elevene. En slik lærer vil tilpasse undervisningen til elevene sine og takle bra eventuelle situasjoner som oppstår. Det er en slik lærer jeg har prøvd å være, og ønsker å jobbe for å være videre fremover.

Den didaktiske kompetanse bygger på «hva, hvordan og hvorfor». Hva elevene skal lære, hvorfor de skal lære det og hvordan. Den ultimate lærer vil kanskje være en lærer som kan faget sitt godt, har varierte undervisningsmetoder, innlevelse og engasjement, bryr seg, har kontroll og struktur, ser hver enkelt elev, har godkommunikasjon og tydelig budskap.

Gjennom de årene jeg har jobbet som lærer har jeg truffet veldig mange personligheter. Ikke alle elevene har vært like lett å komme overens med, men jeg har blitt mye flinkere til «ta de for den de er». Prøvd å sette meg inn i deres situasjon, prøvd å forstå dem og bli kjent med dem.

Jeg synes avdelingen jeg jobber på har veldig gode holdninger til elevenes våre. Vi bryr oss! Vi jobber for at de skal ha det fint den tiden de er hos oss, så det er mye fokus på relasjonsbygging.

En annen ting jeg har valgt å ha fokus på i forhold til struktur i klasserommet, er oppstart av timen. Hilser på elevene, og prøver å komme raskt i gang med timen. De gangene jeg har for eksempel har hatt tull med pc ‘en min, og har måttet fikse den, sklir ting fort ut. Elevene blir utålmodige, urolige og mister litt av motivasjonen. Det er mye vanskeligere å «hente inn» alle elevene etter dette, derav fokus på å unngå dette.

Jeg ser at det er vanskelig å bli den perfekte lærer, for det som er perfekt en persons øye vil ikke være likt i annens. Derfor har jeg tro på å prøve å tilpasse seg hver enkelt klasse med gode sosiale relasjoner, på samme tid som man er autoritativ etter beste evne, vil kunne gi gode resultater.

Litteraturliste

Imsen, G. (2005). Elevenes verden- Innføring i pedagogsik psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Manger, T., Lillejord, S., & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Bergen: Fagbokforlaget.

Nordahl, T. (2013). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.

Ogden, T. (2009). Kvalitetsskolen. Oslo : Gyldendal akademisk.

---

[1] http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/