Klasseledelse
og lærer elev relasjoner er to begrep som er sentrale for god læring hos
elevene.
«Læreren
skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom
lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse» [1]
I
følge Utdanningsdirektoratet handler altså klasseledelse om å bygge gode
relasjoner til elevene. På denne måten kan vi øke læring, og begrense uro i
klassen. Utfra det jeg har lest mener jeg det dreier seg om tre kompetanser for
å oppnå dette:
- Ledelseskompetanse i forhold til å lede klasser, gi god undervisning og overholde regler.
- Relasjonskompetansen til hver enkelt elev.
- Didaktisk kompetanse som er nødvendig i forhold til undervisningen.
I
forhold til ledelseskompetanse kan vi dele inn klasseledelse i to deler;
Proaktiv klasseledelse og Situasjonsbestemt klasseledelse.
Proaktiv
klasseledelse
Her
forbereder læreren undervisningen på en planlagt og strukturert måte. Det gjøres
ved å ha mål og plan for timen, som innebærer faglig og mental forberedelse. Slik
klasseledelse innebærer å ha tydelige beskjeder/instrukser til elevene, og at
man overholder regler som er felles for skolen.
Denne
klasselederen vil også ha adferds korrigering ved behov, og har tydelige
forventninger til elevene. (Manger, Lillejord,
& Nordahl, 2013).
Her
er det viktig å ha fokus på positiv adferds korrigering. Og ikke minst belønne
eller gi ros når eleven lykkes (Imsen, 2005).
Erfaringsmessig
er det den måten man vanligvis oppnår best resultater med.
Ved
å ha en proaktiv klasseledelse vil man gi elevene en mer forutsigbar og rolig
hverdag. Man kan forebygge «brannslukking»
og konflikter. Etter å ha jobbet som lærer i flere år, har jeg opplevd at de
aller fleste elevene vil ha en slik klasseledelse. Det husker jeg også igjen
selv fra da jeg gikk på videregående, at jeg likte best å få tydelige beskjeder
og jeg visste hvordan jeg skulle forholde meg arbeidsoppgaver og lærere. Ved usikkerhet
og utydelige beskjeder følger det ofte konflikter, diskusjoner og misnøye med. Sånn
vil man helst unngå, så jeg vil fortsette å prøve å ha en proaktiv
klasseledelse.
Situasjonsbestemt
klasseledelse;
Innebærer
hvordan man møter utfordringer som oppstår der og da i direktemøte med elevene.
Noen ganger må man håndtere flere hendelser samtidig, og da er det viktig å
rask få overblikk over situasjonen. Her må vi tenke hvordan vi opptrår, hva kroppsspråket
vårt viser (Manger, Lillejord, & Nordahl,
2013).
Det
er også her relasjonskompetansen vår kommer inn. Ved å ha gode relasjoner, og
ikke minst kjenne elevene vil man lettere forstår hvorfor eller hva som utløste
en hendelse eller situasjon, og det er også mye lettere å finne en løsning på
det.
Det
å opparbeide seg tillit og respekt er nøkkelen for god kommunikasjon. Læreren
må vise at hun eller han holder ord, og stå for det som blir sagt.
I følge Terje Ogden (Ogden, 2009) bør ikke all
kommunikasjon mellom lærer og elev handle om fag. I den skolen hvor jeg jobber
arrangerer vi sosialisering for elevene i form av for eksempel hobbykveld,
middag og aktiviteter som fotball, bowling o.l.
Vi
som lærere har en god anledning til å bli bedre kjent med elevene, som har gitt
oss ett veldig godt miljø på hele avdelingen. Det er viktig å likevel
opprettholde et skille mellom lærere og elever. En foreleser på høgskolen sa»
Jeg blir personlig med dere, men ikke privat» Jeg synes det var en veldig god uttalelse
som jeg vil ta med meg videre i min jobb som lærer.
Med
dette tar jeg steget videre i forhold til lærerstil.
Jeg
mener den ultimate lærerstilen må være en kombinasjon av kontroll og varme.
En
autoritativ lærer vil ha god kontroll og struktur, være veldig tydelig i
budskapet, men som på samme tid ser elevene. En slik lærer vil tilpasse undervisningen
til elevene sine og takle bra eventuelle situasjoner som oppstår. Det er en
slik lærer jeg har prøvd å være, og ønsker å jobbe for å være videre fremover.
Den
didaktiske kompetanse bygger på «hva, hvordan og hvorfor». Hva elevene skal
lære, hvorfor de skal lære det og hvordan. Den ultimate lærer vil kanskje være
en lærer som kan faget sitt godt, har varierte undervisningsmetoder, innlevelse
og engasjement, bryr seg, har kontroll og struktur, ser hver enkelt elev, har
godkommunikasjon og tydelig budskap.
Gjennom
de årene jeg har jobbet som lærer har jeg truffet veldig mange personligheter.
Ikke alle elevene har vært like lett å komme overens med, men jeg har blitt mye
flinkere til «ta de for den de er». Prøvd å sette meg inn i deres situasjon,
prøvd å forstå dem og bli kjent med dem.
Jeg synes avdelingen jeg jobber på har veldig
gode holdninger til elevenes våre. Vi bryr oss! Vi jobber for at de skal ha det
fint den tiden de er hos oss, så det er mye fokus på relasjonsbygging.
En annen ting jeg har valgt å ha fokus på i
forhold til struktur i klasserommet, er oppstart av timen. Hilser på elevene,
og prøver å komme raskt i gang med timen. De gangene jeg har for eksempel har
hatt tull med pc ‘en min, og har måttet fikse den, sklir ting fort ut. Elevene
blir utålmodige, urolige og mister litt av motivasjonen. Det er mye
vanskeligere å «hente inn» alle elevene etter dette, derav fokus på å unngå
dette.
Jeg ser at det er vanskelig å bli den perfekte
lærer, for det som er perfekt en persons øye vil ikke være likt i annens. Derfor
har jeg tro på å prøve å tilpasse seg hver enkelt klasse med gode sosiale
relasjoner, på samme tid som man er autoritativ etter beste evne, vil kunne gi gode
resultater.
Litteraturliste
Imsen, G.
(2005). Elevenes verden- Innføring i pedagogsik psykologi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Manger, T.,
Lillejord, S., & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Bergen:
Fagbokforlaget.
Nordahl, T.
(2013). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.
Ogden, T.
(2009). Kvalitetsskolen. Oslo : Gyldendal akademisk.

Dette var interessant lesning og gode vinklinger til det som har med klasserelasjoner og klasseledelse å gjøre. Jeg liker spesielt godt at du drar inn dine egne erfaringer og setter dem opp mot det temaet som du tar opp. At du relaterer det til Imsen og Ogden gjør at hele tekste får en god flyt og språket blir bra. Jeg setter pris på at du forteller hvordan du selv underviser og hvordan du strekker deg etter å bli en bedre lærer. Skulle ønske at du også gikk litt mer i dybden på det som går på selve relasjons biten enn det du gjør. Den biten om det som går på oppstart av timer som du har i avslutningsdelen føler jeg bedre kunne passet inn i hoveddelen der du allerede har veldig fin flyt i teksten. Veldig bra formulert tekst.
SvarSlettHei Evy.
SvarSlettJeg synes du har en veldig fin struktur i ditt blogginnlegg, spesielt der du tar for deg de to 2 hovedtypene for klasseledelse, proaktiv og sitasjonsbestemt. Du gjør en god jobb med å forklare begrepene og trekke inn praktiske eksempler fra din praksis. Følger med i forelesningene gjør du óg, siden du siterer foreleser .
Det andre jeg synes du har gjort bra er vurderingene og slutningene som ligger underveis i innlegget ditt. Du vurderer teoriene og didaktikken, som vi lærer om, og setter de i sammenheng med ditt arbeid som lærer i det daglige. Når jeg leser dette synes jeg det er et gjennomarbeidet innlegg.
Jeg ville ha likt å se figuren eller bildet ditt, som det bare er en tom ramme av midt i innlegget, samt at de mange avsnittene trakk ned intrykket. Og en annen ting var at skrifttypen var litt vanskelig på lese for en gammel stut som meg. Men som du skjønner er det mindre ting, for jeg synes at innholdet var bra!
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettTusen takk for fine og saklige tilbakemeldinger.
SvarSlettFørst litt teknisk; Jeg har fått fikset bilde slik det er synlig for alle(og ikke bare meg) og skrifttypen slik at det skal være lettere å lese . Har også ryddet litt i avsnittene mine.
I forhold til relasjonen mellom lærer-elev kan det være vanskelig å gi konkrete råd. Fordi ingen personer er like eller har identisk personlighet er det vanskelig å si at relasjonsbygging skal gjøres på en spesifikk måte. Men det finnes likevel noen gode tips. Min oppfatning er at man må bygge relasjon mellom lærer og elver individuelt og klassevis, med utgangspunkt i å bli kjent med elevene. I følge Terje Ogden (Ogden, 2009) vil lærer elev forholdet være asymmetrisk, både i kunnskap og autoritet. Læren skal inneha mer kunnskap, være en leder og faglig seriøs. Men læreren skal også vise omsorg for elevene, ta seg tid til å lytte og se hver enkelt. Og ikke minst så er det lærerens ansvar å både skape og opprettholde relasjonene .
Gjennom erfaring med flere elev-kull vil det kanskje være lettere å bygge relasjoner til elevene, fordi man lettere klarer å se hvordan man kan bli kjent med dem, og ikke minst vite hvordan man skal håndtere elever i forskjellige settinger og situasjoner. Det er også veldig viktige å ha fokus på positive relasjoner mellom lærer og elever med tanke på læringsmotivasjon. Det å se eleven, ha øyekontakt når man prater, og ikke minst bruker navn på elevene vil bidra til dette. En annen måte er også å vise interesse for fritidsaktiviteter elevene har fortalt om, huske detaljer som for eksempel den eleven er aktiv idrettsutøver. Hvis en elev har vært på for eksempel et intervju for en deltidsjobb, kan man huske å spørre dagen etter hvordan det gikk på intervjuet.
Det vil veldig ofte være elever som er veldig pratsomme og lette å bli kjent med. Da er det viktig å ikke glemme de elevene som er mer stille og vanskeligere å bli kjent med.
En liten oppsummering på hva jeg mener er viktigst i forhold til relasjonsbygging; husk å vise empati og forståelse, gjør en innsats i å bli kjent med elevene( det er tross alt lærerens ansvar), se elevene og bli personlig, men ikke privat.
Relasjonsbygging skal være kjekt! Det er ikke alltid man lykkes med en gang, noen ganger tar det litt mer tid, hvor man må jobbe mer for å klare det, men med å ha god tålmodighet er det mye større sjanse til å lykkes.