LÆRINGSTEORI OG LÆRERROLLEN

INNLEDNING

 

Jeg skal i dette blogginnlegget redegjør for hvilken sentral teoretiker jeg skal fokusere på i forhold til min undervisning, og ikke minst hvordan det påvirker min undervisning. Det eksisterer flere teorier om hvordan elevene lærer, og det finnes ikke ett fasitsvar for hvilken som er mest riktig. Teoriene står ofte på siden av hverandre, og de fleste dreier seg om menneskesyn, livssyn og samfunnssyn (Imsen 2005).

Det er to sentrale teoretikere som har ”fanget” min oppmerksomhet; den ene er Maria Montessori (1870-1952). Hennes teori er basert på barnas egenverdi, læring uten negative inntrykk, og at elevene selv skal søke etter kunnskap. Den andre er Lev Vygotsky (1896-1934) som satte stor fokus på eleven skulle være i sentrum, og den biologiske utviklingen var av mindre betydning. Begge disse har teorier som treffer meg godt. Men valget mitt falt til slutt på Vygotsky da jeg føler hans teori passer bedre inn på videregående skolen hvor jeg jobber.

 

HOVEDDEL

Teoretiker og psykolog Lev Vygotsky (1896-1934) ble født i Orsja i Det russiske rike som nå er en del av Hviterussland. Han hadde utdannelse i bl.a. litteratur, filosofi og psykologi. Han var i flere tiår ukjent på grunn av politiske forhold i hjemlandet hans, men fra ca. 1990 fikk arbeidet hans stor oppmerksomhet og var med og dannet grunnlaget for sosiokulturell teori.

Vygotskys teori omfatter både hvordan barns kognitive utvikling er, og hvordan barn blir preget fra fødselen av den kulturen og samfunnet det vokser opp i (Imsen, 2005).

Han mente at barn var små forskere som skulle utforske verden på egen hånd. Og kunnskapen, holdningene og ideene barna tilegnet seg var avhengig av menneskene rundt dem. Her er utvikling og læring kulturelle og sosiale prosesser. Også kalt sosiokulturelle perspektiv. Det er fokus på utvikling, felleskap, aktivitet, arbeid og redskaper. Det er gjennom språket vi kan uttrykke ideer og stille spørsmål, der blir dette den viktigste redskapen vår i læring (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).

I følge Vygotsky skjer læring i samhandling med andre, og en grunntanke er at språket er det redskap man trenger for å tenke. Kulturens rolle kommer også frem gjennom språket, og er også et viktig redskap til tenkning og bevissthet. Kunnskap er en del av kulturen (Imsen, 2005)

Vygotsky mente det er viktig at elevene får opplæring av noen som er mer kompetente, og at de ikke blir overlatt til å lære på egenhånd. Elevene skal konstruere kunnskap ved hjelp av samspillsituasjon for eksempel en lærer som veileder, stiller spørsmål og gir antydninger. Det er ikke meningen at man skal gi hele oppskriften på alt som elevene skal for eksempel prøve ut i praksis, men støtte opp og veilede elevene gjennom prøvingsforsøket sitt.

Dette kalles for stillasmetoden (Mellin-Olsen, 1993). Denne metaforen er hentet fra byggfaget, og gir oss ett bilde om at desto lenger opp man når, desto større rekkevidde får vi i arbeidet. Med andre ord er det en støtte i arbeidet for å nå målet med byggingen (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).

I læringssammenheng er den prosessen som foregår når en kompetent person hjelper eleven til og nå sitt utviklingsnivå stillasbygging. Det skal være hjelp til å utføre en handling eller løse en ny problemstilling. Ulike elever trenger ulike stillas, det vi si individuell opplæring. Det er viktig at elevene får jobbe i sin utviklingssone, og ikke bare blir styrt gjennom oppgaven slik læreren mener det skal være.

Greenfield (1984) peker på krav som skal stilles for at stillaset skal være støttende(Lyngsnes og rismark (2007) s.65;

• Hjelpen støtter opp under målet til den som skal lære.
• Stillaset fungerer som et redskap for eleven
• Stillaset utvider området for handlingene.
• Stillaset setter den som skal støttes, i stand til å utføre oppgaver det ikke var mulig å mestre uten stillaset.
• Stillaset er tilgjengelig ved behov.

Disse punktene er gir en god veiledning for det sosiale samspill mellom læreren og eleven, og hvilken støtte læreren skal være.

De begrepene om de aktuelle utviklingsnivåene og utviklingssonene er Vygotskys teorier om å fange inn den kognitive siden ved elevens læringsprosess.

Begrepet stillas er en videreføring av dette, at elevene kan ikke strekke seg etter noe uten å ha noe å ”klatre i” (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).

Vygotskys teori legger stor vekt på betydningen av sosial samhandling og bruk av språket i lærings- og utviklingsprosessen (Imsen, 2005).

Min erfaring fra undervisning på flyfag tilsier jeg har stor nytte av å ta høyde for språk og kommunikasjon i fagene mine. Vi har undervisningsunderlag både på norsk og engelsk, og det er ganske mye fagterminologi som er ukjent for de fleste elevene ved skolestart. Dersom de ikke får med seg de tekniske begrepene og fagterminologien tidlig, vil det få følger senere for teoriforståelsen i faget.

I løpet av de årene jeg har undervist har jeg hatt flere elever med bakgrunn fra andre land og andre kulturer. I noen tilfeller har enkelte av elevene hatt svak kunnskap i norsk, og det merkes ekstra godt hvor viktig språket er for læring. Uten at man har ett stort nok felles språkområde er det veldig lett at det oppstår misforståelser.

Å kunne forstå elevene skjer ved en tolkningsprosess. Som lærer tolker man mer eller mindre bevisst hele tiden. Til denne prosessen trenger vi redskaper i form av ord, begreper og forestillinger (Imsen, 2005)

Som Vygotsky mener jeg at det er en fin balanse mellom hva elevene lærer best på egenhånd og hva de lærer best selv. Han mente også at med utgangspunkt i sosial aktivitet ville det bli intellektuell utvikling og tenkning. Det sosiale kommer først, det individuelle er et resultat av sosialt samspill.

Jeg prøver etter beste evne å følge opp hver enkelt elev, etter hva elevene trenger. Noen ønsker mer veiledning, mens andre vil undersøke og utforske mer på egenhånd, og heller få en bekreftelse på at resultatet, konklusjonen eller funnene stemmer.

 

OPPSUMMERING

Etter å ha lest om Vygotskys læringsteori har jeg fått en bekreftelse på at min tolkning om språkets viktighet og fokus på hver enkelt elev er viktig. Men jeg ser også det er viktig å se klassene som ei sosial gruppe, i tillegg til at man skal se enkelt individer. Det sosiale miljøet i klassen spiller en stor rolle for trivselen til hver enkelt elev, og uten denne trivselen vil læringsnivået ikke bli som forventet eller ønsket.

Jeg har både teoriundervisning og praksisundervisning. Det er større utfordring å få det sosiale samspillet til i teorifaget digitalteknikk for flyfag enn i menneskelige faktorer, fordi i digitalteknikk er det meget stort pensum i forhold til tiden vi har til rådighet. Det er alltid en utfordring å få kommet igjennom pensum på samme tid som alle elevene holdes motiverte og har fått med seg teorien. Heldigvis kjøres det praksis også i faget, hvor elevene får teste ut kunnskapen sin. Vygotsky mente ikke at elevene skulle få en fasit i praksis, men bare støttes opp og veiledes gjennom oppgaven. Her har jeg nok vært litt for mye fasit, og kommer til å jobbe mer med å bare veilede og gi hint, sånn at elevene får utfordre seg selv, og forhåpentligvis få en høyere læringskurve.

KILDER:

-         Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal.

-         Imsen, Gunn (2005) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget

-         http://www.montessorinorge.no/no/arkiv/arkiv/Om+pedagogikken.9UFRrOZv.ips (14.10.2012)