KLASSELEDELSE OG LÆRER ELEV RELASJON

Klasseledelse og lærer elev relasjoner er to begrep som er sentrale for god læring hos elevene.

«Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse» [1]

I følge Utdanningsdirektoratet handler altså klasseledelse om å bygge gode relasjoner til elevene. På denne måten kan vi øke læring, og begrense uro i klassen. Utfra det jeg har lest mener jeg det dreier seg om tre kompetanser for å oppnå dette:

• Ledelseskompetanse i forhold til å lede klasser, gi god undervisning og overholde regler.
• Relasjonskompetansen til hver enkelt elev.
• Didaktisk kompetanse som er nødvendig i forhold til undervisningen.

I forhold til ledelseskompetanse kan vi dele inn klasseledelse i to deler; Proaktiv klasseledelse og Situasjonsbestemt klasseledelse.

Proaktiv klasseledelse

Her forbereder læreren undervisningen på en planlagt og strukturert måte. Det gjøres ved å ha mål og plan for timen, som innebærer faglig og mental forberedelse. Slik klasseledelse innebærer å ha tydelige beskjeder/instrukser til elevene, og at man overholder regler som er felles for skolen.

Denne klasselederen vil også ha adferds korrigering ved behov, og har tydelige forventninger til elevene. (Manger, Lillejord, & Nordahl, 2013).

Her er det viktig å ha fokus på positiv adferds korrigering. Og ikke minst belønne eller gi ros når eleven lykkes (Imsen, 2005).

Erfaringsmessig er det den måten man vanligvis oppnår best resultater med.

Ved å ha en proaktiv klasseledelse vil man gi elevene en mer forutsigbar og rolig hverdag. Man  kan forebygge «brannslukking» og konflikter. Etter å ha jobbet som lærer i flere år, har jeg opplevd at de aller fleste elevene vil ha en slik klasseledelse. Det husker jeg også igjen selv fra da jeg gikk på videregående, at jeg likte best å få tydelige beskjeder og jeg visste hvordan jeg skulle forholde meg arbeidsoppgaver og lærere. Ved usikkerhet og utydelige beskjeder følger det ofte konflikter, diskusjoner og misnøye med. Sånn vil man helst unngå, så jeg vil fortsette å prøve å ha en proaktiv klasseledelse.

Situasjonsbestemt klasseledelse;

Innebærer hvordan man møter utfordringer som oppstår der og da i direktemøte med elevene. Noen ganger må man håndtere flere hendelser samtidig, og da er det viktig å rask få overblikk over situasjonen. Her må vi tenke hvordan vi opptrår, hva kroppsspråket vårt viser (Manger, Lillejord, & Nordahl, 2013).

Det er også her relasjonskompetansen vår kommer inn. Ved å ha gode relasjoner, og ikke minst kjenne elevene vil man lettere forstår hvorfor eller hva som utløste en hendelse eller situasjon, og det er også mye lettere å finne en løsning på det.

Det å opparbeide seg tillit og respekt er nøkkelen for god kommunikasjon. Læreren må vise at hun eller han holder ord, og stå for det som blir sagt.

 I følge Terje Ogden  (Ogden, 2009) bør ikke all kommunikasjon mellom lærer og elev handle om fag. I den skolen hvor jeg jobber arrangerer vi sosialisering for elevene i form av for eksempel hobbykveld, middag og aktiviteter som fotball, bowling o.l.

Vi som lærere har en god anledning til å bli bedre kjent med elevene, som har gitt oss ett veldig godt miljø på hele avdelingen. Det er viktig å likevel opprettholde et skille mellom lærere og elever. En foreleser på høgskolen sa» Jeg blir personlig med dere, men ikke privat» Jeg synes det var en veldig god uttalelse som jeg vil ta med meg videre i min jobb som lærer.

Med dette tar jeg steget videre i forhold til lærerstil.

Jeg mener den ultimate lærerstilen må være en kombinasjon av kontroll og varme.

En autoritativ lærer vil ha god kontroll og struktur, være veldig tydelig i budskapet, men som på samme tid ser elevene. En slik lærer vil tilpasse undervisningen til elevene sine og takle bra eventuelle situasjoner som oppstår. Det er en slik lærer jeg har prøvd å være, og ønsker å jobbe for å være videre fremover.

Den didaktiske kompetanse bygger på «hva, hvordan og hvorfor». Hva elevene skal lære, hvorfor de skal lære det og hvordan. Den ultimate lærer vil kanskje være en lærer som kan faget sitt godt, har varierte undervisningsmetoder, innlevelse og engasjement, bryr seg, har kontroll og struktur, ser hver enkelt elev, har godkommunikasjon og tydelig budskap.

Gjennom de årene jeg har jobbet som lærer har jeg truffet veldig mange personligheter. Ikke alle elevene har vært like lett å komme overens med, men jeg har blitt mye flinkere til «ta de for den de er». Prøvd å sette meg inn i deres situasjon, prøvd å forstå dem og bli kjent med dem.

Jeg synes avdelingen jeg jobber på har veldig gode holdninger til elevenes våre. Vi bryr oss! Vi jobber for at de skal ha det fint den tiden de er hos oss, så det er mye fokus på relasjonsbygging.

En annen ting jeg har valgt å ha fokus på i forhold til struktur i klasserommet, er oppstart av timen. Hilser på elevene, og prøver å komme raskt i gang med timen. De gangene jeg har for eksempel har hatt tull med pc ‘en min, og har måttet fikse den, sklir ting fort ut. Elevene blir utålmodige, urolige og mister litt av motivasjonen. Det er mye vanskeligere å «hente inn» alle elevene etter dette, derav fokus på å unngå dette.

Jeg ser at det er vanskelig å bli den perfekte lærer, for det som er perfekt en persons øye vil ikke være likt i annens. Derfor har jeg tro på å prøve å tilpasse seg hver enkelt klasse med gode sosiale relasjoner, på samme tid som man er autoritativ etter beste evne, vil kunne gi gode resultater.

Litteraturliste

Imsen, G. (2005). Elevenes verden- Innføring i pedagogsik psykologi. Oslo: Universitetsforlaget.

Manger, T., Lillejord, S., & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Bergen: Fagbokforlaget.

Nordahl, T. (2013). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.

Ogden, T. (2009). Kvalitetsskolen. Oslo : Gyldendal akademisk.

---

[1] http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/Klasseledelse/

LÆRINGSTEORI OG LÆRERROLLEN

INNLEDNING

 

Jeg skal i dette blogginnlegget redegjør for hvilken sentral teoretiker jeg skal fokusere på i forhold til min undervisning, og ikke minst hvordan det påvirker min undervisning. Det eksisterer flere teorier om hvordan elevene lærer, og det finnes ikke ett fasitsvar for hvilken som er mest riktig. Teoriene står ofte på siden av hverandre, og de fleste dreier seg om menneskesyn, livssyn og samfunnssyn (Imsen 2005).

Det er to sentrale teoretikere som har ”fanget” min oppmerksomhet; den ene er Maria Montessori (1870-1952). Hennes teori er basert på barnas egenverdi, læring uten negative inntrykk, og at elevene selv skal søke etter kunnskap. Den andre er Lev Vygotsky (1896-1934) som satte stor fokus på eleven skulle være i sentrum, og den biologiske utviklingen var av mindre betydning. Begge disse har teorier som treffer meg godt. Men valget mitt falt til slutt på Vygotsky da jeg føler hans teori passer bedre inn på videregående skolen hvor jeg jobber.

 

HOVEDDEL

Teoretiker og psykolog Lev Vygotsky (1896-1934) ble født i Orsja i Det russiske rike som nå er en del av Hviterussland. Han hadde utdannelse i bl.a. litteratur, filosofi og psykologi. Han var i flere tiår ukjent på grunn av politiske forhold i hjemlandet hans, men fra ca. 1990 fikk arbeidet hans stor oppmerksomhet og var med og dannet grunnlaget for sosiokulturell teori.

Vygotskys teori omfatter både hvordan barns kognitive utvikling er, og hvordan barn blir preget fra fødselen av den kulturen og samfunnet det vokser opp i (Imsen, 2005).

Han mente at barn var små forskere som skulle utforske verden på egen hånd. Og kunnskapen, holdningene og ideene barna tilegnet seg var avhengig av menneskene rundt dem. Her er utvikling og læring kulturelle og sosiale prosesser. Også kalt sosiokulturelle perspektiv. Det er fokus på utvikling, felleskap, aktivitet, arbeid og redskaper. Det er gjennom språket vi kan uttrykke ideer og stille spørsmål, der blir dette den viktigste redskapen vår i læring (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).

I følge Vygotsky skjer læring i samhandling med andre, og en grunntanke er at språket er det redskap man trenger for å tenke. Kulturens rolle kommer også frem gjennom språket, og er også et viktig redskap til tenkning og bevissthet. Kunnskap er en del av kulturen (Imsen, 2005)

Vygotsky mente det er viktig at elevene får opplæring av noen som er mer kompetente, og at de ikke blir overlatt til å lære på egenhånd. Elevene skal konstruere kunnskap ved hjelp av samspillsituasjon for eksempel en lærer som veileder, stiller spørsmål og gir antydninger. Det er ikke meningen at man skal gi hele oppskriften på alt som elevene skal for eksempel prøve ut i praksis, men støtte opp og veilede elevene gjennom prøvingsforsøket sitt.

Dette kalles for stillasmetoden (Mellin-Olsen, 1993). Denne metaforen er hentet fra byggfaget, og gir oss ett bilde om at desto lenger opp man når, desto større rekkevidde får vi i arbeidet. Med andre ord er det en støtte i arbeidet for å nå målet med byggingen (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).

I læringssammenheng er den prosessen som foregår når en kompetent person hjelper eleven til og nå sitt utviklingsnivå stillasbygging. Det skal være hjelp til å utføre en handling eller løse en ny problemstilling. Ulike elever trenger ulike stillas, det vi si individuell opplæring. Det er viktig at elevene får jobbe i sin utviklingssone, og ikke bare blir styrt gjennom oppgaven slik læreren mener det skal være.

Greenfield (1984) peker på krav som skal stilles for at stillaset skal være støttende(Lyngsnes og rismark (2007) s.65;

• Hjelpen støtter opp under målet til den som skal lære.
• Stillaset fungerer som et redskap for eleven
• Stillaset utvider området for handlingene.
• Stillaset setter den som skal støttes, i stand til å utføre oppgaver det ikke var mulig å mestre uten stillaset.
• Stillaset er tilgjengelig ved behov.

Disse punktene er gir en god veiledning for det sosiale samspill mellom læreren og eleven, og hvilken støtte læreren skal være.

De begrepene om de aktuelle utviklingsnivåene og utviklingssonene er Vygotskys teorier om å fange inn den kognitive siden ved elevens læringsprosess.

Begrepet stillas er en videreføring av dette, at elevene kan ikke strekke seg etter noe uten å ha noe å ”klatre i” (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).

Vygotskys teori legger stor vekt på betydningen av sosial samhandling og bruk av språket i lærings- og utviklingsprosessen (Imsen, 2005).

Min erfaring fra undervisning på flyfag tilsier jeg har stor nytte av å ta høyde for språk og kommunikasjon i fagene mine. Vi har undervisningsunderlag både på norsk og engelsk, og det er ganske mye fagterminologi som er ukjent for de fleste elevene ved skolestart. Dersom de ikke får med seg de tekniske begrepene og fagterminologien tidlig, vil det få følger senere for teoriforståelsen i faget.

I løpet av de årene jeg har undervist har jeg hatt flere elever med bakgrunn fra andre land og andre kulturer. I noen tilfeller har enkelte av elevene hatt svak kunnskap i norsk, og det merkes ekstra godt hvor viktig språket er for læring. Uten at man har ett stort nok felles språkområde er det veldig lett at det oppstår misforståelser.

Å kunne forstå elevene skjer ved en tolkningsprosess. Som lærer tolker man mer eller mindre bevisst hele tiden. Til denne prosessen trenger vi redskaper i form av ord, begreper og forestillinger (Imsen, 2005)

Som Vygotsky mener jeg at det er en fin balanse mellom hva elevene lærer best på egenhånd og hva de lærer best selv. Han mente også at med utgangspunkt i sosial aktivitet ville det bli intellektuell utvikling og tenkning. Det sosiale kommer først, det individuelle er et resultat av sosialt samspill.

Jeg prøver etter beste evne å følge opp hver enkelt elev, etter hva elevene trenger. Noen ønsker mer veiledning, mens andre vil undersøke og utforske mer på egenhånd, og heller få en bekreftelse på at resultatet, konklusjonen eller funnene stemmer.

 

OPPSUMMERING

Etter å ha lest om Vygotskys læringsteori har jeg fått en bekreftelse på at min tolkning om språkets viktighet og fokus på hver enkelt elev er viktig. Men jeg ser også det er viktig å se klassene som ei sosial gruppe, i tillegg til at man skal se enkelt individer. Det sosiale miljøet i klassen spiller en stor rolle for trivselen til hver enkelt elev, og uten denne trivselen vil læringsnivået ikke bli som forventet eller ønsket.

Jeg har både teoriundervisning og praksisundervisning. Det er større utfordring å få det sosiale samspillet til i teorifaget digitalteknikk for flyfag enn i menneskelige faktorer, fordi i digitalteknikk er det meget stort pensum i forhold til tiden vi har til rådighet. Det er alltid en utfordring å få kommet igjennom pensum på samme tid som alle elevene holdes motiverte og har fått med seg teorien. Heldigvis kjøres det praksis også i faget, hvor elevene får teste ut kunnskapen sin. Vygotsky mente ikke at elevene skulle få en fasit i praksis, men bare støttes opp og veiledes gjennom oppgaven. Her har jeg nok vært litt for mye fasit, og kommer til å jobbe mer med å bare veilede og gi hint, sånn at elevene får utfordre seg selv, og forhåpentligvis få en høyere læringskurve.

KILDER:

-         Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid. Oslo: Gyldendal.

-         Imsen, Gunn (2005) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget

-         http://www.montessorinorge.no/no/arkiv/arkiv/Om+pedagogikken.9UFRrOZv.ips (14.10.2012)