Klasseledelse
og lærer elev relasjoner er to begrep som er sentrale for god læring hos
elevene.
«Læreren
skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom
lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse» [1]
I
følge Utdanningsdirektoratet handler altså klasseledelse om å bygge gode
relasjoner til elevene. På denne måten kan vi øke læring, og begrense uro i
klassen. Utfra det jeg har lest mener jeg det dreier seg om tre kompetanser for
å oppnå dette:
- Ledelseskompetanse i forhold til å lede klasser, gi god undervisning og overholde regler.
- Relasjonskompetansen til hver enkelt elev.
- Didaktisk kompetanse som er nødvendig i forhold til undervisningen.
I
forhold til ledelseskompetanse kan vi dele inn klasseledelse i to deler;
Proaktiv klasseledelse og Situasjonsbestemt klasseledelse.
Proaktiv
klasseledelse
Her
forbereder læreren undervisningen på en planlagt og strukturert måte. Det gjøres
ved å ha mål og plan for timen, som innebærer faglig og mental forberedelse. Slik
klasseledelse innebærer å ha tydelige beskjeder/instrukser til elevene, og at
man overholder regler som er felles for skolen.
Denne
klasselederen vil også ha adferds korrigering ved behov, og har tydelige
forventninger til elevene. (Manger, Lillejord,
& Nordahl, 2013).
Her
er det viktig å ha fokus på positiv adferds korrigering. Og ikke minst belønne
eller gi ros når eleven lykkes (Imsen, 2005).
Erfaringsmessig
er det den måten man vanligvis oppnår best resultater med.
Ved
å ha en proaktiv klasseledelse vil man gi elevene en mer forutsigbar og rolig
hverdag. Man kan forebygge «brannslukking»
og konflikter. Etter å ha jobbet som lærer i flere år, har jeg opplevd at de
aller fleste elevene vil ha en slik klasseledelse. Det husker jeg også igjen
selv fra da jeg gikk på videregående, at jeg likte best å få tydelige beskjeder
og jeg visste hvordan jeg skulle forholde meg arbeidsoppgaver og lærere. Ved usikkerhet
og utydelige beskjeder følger det ofte konflikter, diskusjoner og misnøye med. Sånn
vil man helst unngå, så jeg vil fortsette å prøve å ha en proaktiv
klasseledelse.
Situasjonsbestemt
klasseledelse;
Innebærer
hvordan man møter utfordringer som oppstår der og da i direktemøte med elevene.
Noen ganger må man håndtere flere hendelser samtidig, og da er det viktig å
rask få overblikk over situasjonen. Her må vi tenke hvordan vi opptrår, hva kroppsspråket
vårt viser (Manger, Lillejord, & Nordahl,
2013).
Det
er også her relasjonskompetansen vår kommer inn. Ved å ha gode relasjoner, og
ikke minst kjenne elevene vil man lettere forstår hvorfor eller hva som utløste
en hendelse eller situasjon, og det er også mye lettere å finne en løsning på
det.
Det
å opparbeide seg tillit og respekt er nøkkelen for god kommunikasjon. Læreren
må vise at hun eller han holder ord, og stå for det som blir sagt.
I følge Terje Ogden (Ogden, 2009) bør ikke all
kommunikasjon mellom lærer og elev handle om fag. I den skolen hvor jeg jobber
arrangerer vi sosialisering for elevene i form av for eksempel hobbykveld,
middag og aktiviteter som fotball, bowling o.l.
Vi
som lærere har en god anledning til å bli bedre kjent med elevene, som har gitt
oss ett veldig godt miljø på hele avdelingen. Det er viktig å likevel
opprettholde et skille mellom lærere og elever. En foreleser på høgskolen sa»
Jeg blir personlig med dere, men ikke privat» Jeg synes det var en veldig god uttalelse
som jeg vil ta med meg videre i min jobb som lærer.
Med
dette tar jeg steget videre i forhold til lærerstil.
Jeg
mener den ultimate lærerstilen må være en kombinasjon av kontroll og varme.
En
autoritativ lærer vil ha god kontroll og struktur, være veldig tydelig i
budskapet, men som på samme tid ser elevene. En slik lærer vil tilpasse undervisningen
til elevene sine og takle bra eventuelle situasjoner som oppstår. Det er en
slik lærer jeg har prøvd å være, og ønsker å jobbe for å være videre fremover.
Den
didaktiske kompetanse bygger på «hva, hvordan og hvorfor». Hva elevene skal
lære, hvorfor de skal lære det og hvordan. Den ultimate lærer vil kanskje være
en lærer som kan faget sitt godt, har varierte undervisningsmetoder, innlevelse
og engasjement, bryr seg, har kontroll og struktur, ser hver enkelt elev, har
godkommunikasjon og tydelig budskap.
Gjennom
de årene jeg har jobbet som lærer har jeg truffet veldig mange personligheter.
Ikke alle elevene har vært like lett å komme overens med, men jeg har blitt mye
flinkere til «ta de for den de er». Prøvd å sette meg inn i deres situasjon,
prøvd å forstå dem og bli kjent med dem.
Jeg synes avdelingen jeg jobber på har veldig
gode holdninger til elevenes våre. Vi bryr oss! Vi jobber for at de skal ha det
fint den tiden de er hos oss, så det er mye fokus på relasjonsbygging.
En annen ting jeg har valgt å ha fokus på i
forhold til struktur i klasserommet, er oppstart av timen. Hilser på elevene,
og prøver å komme raskt i gang med timen. De gangene jeg har for eksempel har
hatt tull med pc ‘en min, og har måttet fikse den, sklir ting fort ut. Elevene
blir utålmodige, urolige og mister litt av motivasjonen. Det er mye
vanskeligere å «hente inn» alle elevene etter dette, derav fokus på å unngå
dette.
Jeg ser at det er vanskelig å bli den perfekte
lærer, for det som er perfekt en persons øye vil ikke være likt i annens. Derfor
har jeg tro på å prøve å tilpasse seg hver enkelt klasse med gode sosiale
relasjoner, på samme tid som man er autoritativ etter beste evne, vil kunne gi gode
resultater.
Litteraturliste
Imsen, G.
(2005). Elevenes verden- Innføring i pedagogsik psykologi. Oslo:
Universitetsforlaget.
Manger, T.,
Lillejord, S., & Nordahl, T. (2013). Livet i skolen 2. Bergen:
Fagbokforlaget.
Nordahl, T.
(2013). Dette vet vi om klasseledelse. Oslo: Gyldendal akademisk.
Ogden, T.
(2009). Kvalitetsskolen. Oslo : Gyldendal akademisk.
