INNLEDNING
Jeg skal i dette blogginnlegget redegjør for hvilken sentral
teoretiker jeg skal fokusere på i forhold til min undervisning, og ikke minst
hvordan det påvirker min undervisning. Det eksisterer flere teorier om hvordan
elevene lærer, og det finnes ikke ett fasitsvar for hvilken som er mest riktig.
Teoriene står ofte på siden av hverandre, og de fleste dreier seg om
menneskesyn, livssyn og samfunnssyn (Imsen 2005).
Det er to sentrale teoretikere som har ”fanget” min oppmerksomhet;
den ene er Maria Montessori (1870-1952). Hennes teori er basert på barnas
egenverdi, læring uten negative inntrykk, og at elevene selv skal søke etter
kunnskap. Den andre er Lev Vygotsky (1896-1934) som satte stor fokus på eleven
skulle være i sentrum, og den biologiske utviklingen var av mindre betydning.
Begge disse har teorier som treffer meg godt. Men valget mitt falt til slutt på
Vygotsky da jeg føler hans teori passer bedre inn på videregående skolen hvor
jeg jobber.
HOVEDDEL
Teoretiker og psykolog Lev Vygotsky (1896-1934) ble født i Orsja i Det russiske
rike som nå er en del av Hviterussland.
Han hadde utdannelse i bl.a. litteratur, filosofi og psykologi. Han var i flere
tiår ukjent på grunn av politiske forhold i hjemlandet hans, men fra ca. 1990
fikk arbeidet hans stor oppmerksomhet og var med og dannet grunnlaget for sosiokulturell teori.
Vygotskys teori omfatter både hvordan barns kognitive
utvikling er, og hvordan barn blir preget fra fødselen av den kulturen og
samfunnet det vokser opp i (Imsen, 2005).
Han mente at barn var små forskere som skulle utforske
verden på egen hånd. Og kunnskapen, holdningene og ideene barna tilegnet seg
var avhengig av menneskene rundt dem. Her er utvikling og læring kulturelle og
sosiale prosesser. Også kalt sosiokulturelle
perspektiv. Det er fokus på utvikling, felleskap, aktivitet, arbeid og
redskaper. Det er gjennom språket vi kan uttrykke ideer og stille spørsmål, der
blir dette den viktigste redskapen vår i læring (Lyngsnes, K. og Rismark, M.
2007).
I følge Vygotsky skjer læring i samhandling med andre, og en
grunntanke er at språket er det redskap man trenger for å tenke. Kulturens
rolle kommer også frem gjennom språket, og er også et viktig redskap til
tenkning og bevissthet. Kunnskap er en del av kulturen (Imsen, 2005)
Vygotsky mente det er viktig at elevene får opplæring av
noen som er mer kompetente, og at de ikke blir overlatt til å lære på egenhånd.
Elevene skal konstruere kunnskap ved hjelp av samspillsituasjon for eksempel en
lærer som veileder, stiller spørsmål og gir antydninger. Det er ikke meningen
at man skal gi hele oppskriften på alt som elevene skal for eksempel prøve ut i
praksis, men støtte opp og veilede elevene gjennom prøvingsforsøket sitt.
Dette kalles for stillasmetoden
(Mellin-Olsen, 1993). Denne metaforen er hentet fra byggfaget, og gir oss
ett bilde om at desto lenger opp man når, desto større rekkevidde får vi i
arbeidet. Med andre ord er det en støtte i arbeidet for å nå målet med
byggingen (Lyngsnes, K. og Rismark, M. 2007).
I læringssammenheng er den prosessen som foregår når en
kompetent person hjelper eleven til og nå sitt utviklingsnivå stillasbygging. Det
skal være hjelp til å utføre en handling eller løse en ny problemstilling. Ulike
elever trenger ulike stillas, det vi si individuell
opplæring. Det er viktig at elevene får jobbe i sin utviklingssone, og ikke
bare blir styrt gjennom oppgaven slik læreren mener det skal være.
Greenfield (1984) peker på krav som skal stilles for at
stillaset skal være støttende(Lyngsnes og rismark (2007) s.65;
- Hjelpen støtter opp under målet til den som skal lære.
- Stillaset fungerer som et redskap for eleven
- Stillaset utvider området for handlingene.
- Stillaset setter den som skal støttes, i stand til å utføre oppgaver det ikke var mulig å mestre uten stillaset.
- Stillaset er tilgjengelig ved behov.
Disse punktene er gir en god veiledning for det sosiale
samspill mellom læreren og eleven, og hvilken støtte læreren skal være.
De begrepene om de aktuelle utviklingsnivåene og utviklingssonene
er Vygotskys teorier om å fange inn den kognitive siden ved elevens
læringsprosess.
Begrepet stillas er en videreføring av dette, at elevene kan
ikke strekke seg etter noe uten å ha noe å ”klatre i” (Lyngsnes, K. og Rismark,
M. 2007).
Vygotskys teori legger stor vekt på betydningen av sosial
samhandling og bruk av språket i lærings- og utviklingsprosessen (Imsen, 2005).
Min erfaring fra undervisning på flyfag tilsier jeg har stor
nytte av å ta høyde for språk og kommunikasjon i fagene mine. Vi har
undervisningsunderlag både på norsk og engelsk, og det er ganske mye
fagterminologi som er ukjent for de fleste elevene ved skolestart. Dersom de
ikke får med seg de tekniske begrepene og fagterminologien tidlig, vil det få
følger senere for teoriforståelsen i faget.
I løpet av de årene jeg har undervist har jeg hatt flere
elever med bakgrunn fra andre land og andre kulturer. I noen tilfeller har
enkelte av elevene hatt svak kunnskap i norsk, og det merkes ekstra godt hvor
viktig språket er for læring. Uten at man har ett stort nok felles språkområde
er det veldig lett at det oppstår misforståelser.
Å kunne forstå elevene skjer ved en tolkningsprosess. Som
lærer tolker man mer eller mindre bevisst hele tiden. Til denne prosessen
trenger vi redskaper i form av ord, begreper og forestillinger (Imsen, 2005)
Som Vygotsky mener jeg at det er en fin balanse mellom hva
elevene lærer best på egenhånd og hva de lærer best selv. Han mente også at med
utgangspunkt i sosial aktivitet ville det bli intellektuell utvikling og
tenkning. Det sosiale kommer først, det individuelle er et resultat av sosialt
samspill.
Jeg prøver etter beste evne å følge opp hver enkelt elev,
etter hva elevene trenger. Noen ønsker mer veiledning, mens andre vil undersøke
og utforske mer på egenhånd, og heller få en bekreftelse på at resultatet,
konklusjonen eller funnene stemmer.
OPPSUMMERING
Etter å ha lest om Vygotskys læringsteori har jeg fått en
bekreftelse på at min tolkning om språkets viktighet og fokus på hver enkelt
elev er viktig. Men jeg ser også det er viktig å se klassene som ei sosial
gruppe, i tillegg til at man skal se enkelt individer. Det sosiale miljøet i
klassen spiller en stor rolle for trivselen til hver enkelt elev, og uten denne
trivselen vil læringsnivået ikke bli som forventet eller ønsket.
Jeg har både teoriundervisning og praksisundervisning. Det
er større utfordring å få det sosiale samspillet til i teorifaget digitalteknikk for flyfag enn i menneskelige faktorer, fordi i
digitalteknikk er det meget stort pensum i forhold til tiden vi har til
rådighet. Det er alltid en utfordring å få kommet igjennom pensum på samme tid
som alle elevene holdes motiverte og har fått med seg teorien. Heldigvis kjøres
det praksis også i faget, hvor elevene får teste ut kunnskapen sin. Vygotsky
mente ikke at elevene skulle få en fasit i praksis, men bare støttes opp og
veiledes gjennom oppgaven. Her har jeg nok vært
litt for mye fasit, og kommer til å jobbe mer med å bare veilede
og gi hint, sånn at elevene får utfordre seg selv, og forhåpentligvis få en
høyere læringskurve.
KILDER:
-
Lyngsnes, K. og Rismark, M. (2007). Didaktisk arbeid.
Oslo: Gyldendal.
-
Imsen, Gunn (2005) Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget
